Jeg vil hjem, jeg vil ha mammaklem, vil ha senga mi og brunost. Jeg vil til Bergen og til Espen. Jeg savner deg:( Har vært i London fra torsdag forrige uke til tirsdag. Hatt verdens fineste tur med verdens fineste Espen. Har skulket unna noen kunstutstillinger med klassen(faktisk ikke 100% med vilje), og var heller med verdens fineste. Meget godt valg synes nå jeg. Vi har spist is i Hyde park, vært fattige, stjålet mat til lunsj i frokostbuffèen, vært ikke fattige, vært på shopping i Camden og litt overalt, vært på restaurant-date, spist kake og drukket oss fulle på vin på hotellrommet, tatt tusen bilder, hatt tusen latterkramper, holdt hender og endelig fått tid til å være ordentlig kjærester. Han er virkelig verdens fineste.
Jeg har bestemt meg for å bare gå her et halvtårskurs og ikke et helt år. Har funnet ut at det ikke er nødvendig, jeg sparer penger og jeg får vært hjemme. Hurra! Da skal jeg muligens en tur til Bergen i januar(evt får jeg vært der på nyttårsaften og noen uker etter det). Det skal bli så fint. Jeg teller dager til jeg kommer hjem. Det er nøyaktig 80 dager i dag(79 når jeg er ferdig med innlegget). Fy faen det er lenge. Eller kanskje ikke, men det virker ihvertfall lenge. Jeg gleder meg sånn til å treffe verdens fineste bestevenn(Maren, selvfølgelig) og verdens fineste fina(Ida, selvfølgelig) og mamma selvfølgelig. Jeg savner mamma virkelig mye. Savner klemmene hennes, maten hennes, samtalene, de sjeldne gangene hun er morragretten(for da er hun så morsom) og når hun sier nei til å kjøpe 4 pk 1,5l pepsi max, men alltid gir etter. Åååå jeg er så glad i mammaen min!
Og så er jeg veldig, veldig glad i verdens fineste bestevenn som jeg fikk post av i går. Jeg fikk brev og to lapper med søte skriblerier på og verdens fineste hårspenner. Hun kjenner smaken min godt. Takk Maren, takk for at du er finest.